Alle forfattere får det samme spørsmålet:

«Hvor får du ideene dine fra?»
Og de som spør, vil gjerne ha et enkelt og genialt svar, en løsning på hvordan de selv kan få like gode ideer. Men forfattere blir ofte svar skyldig, fordi de ikke alltid vet hvor ideene kommer fra. De dukker nemlig bare opp. Ideer kommer overalt og ingensteds fra.

De gamle grekerne og romerne mente at kreativiteten kom fra en guddommelig kilde utenfor mennesket, en guddommelig ånd som de kalte et geni. Det var altså ikke menneskene selv som var genier og derfor kunne de heller ikke ta verken æren eller skylden for det kreative arbeidet. Det var geniets ansvar å komme opp med ide og kreativt innhold. Mennesket var bare en kanal som skrev, malte eller formidlet ideen på annet vis.

Hadde det ikke vært utrolig befriende hvis det var slik? At man ikke har en ide, men bokstavelig talt får en ide?

Det felles ubevisste

I sin Ted talk forteller Elisabeth Gilbert om poeten Ruth Stone. Hun beskriver hvordan ideer til dikt kom dundrende gjennom luften mot henne mens hun var ute og jobbet på åkeren. Når jorden skalv og hun hørte at det kom, måtte hun løpe inn og finne penn og papir for å rekke å skrive det ned. Hvis hun ikke var raskt nok, for det gjennom henne og forsvant videre.

I sin bok Big Magic snakker Gilbert også om hvordan vi alle er del av det Jung kalte det felles ubevisste, hvor alle menneskers tanker og gjerninger er samlet.  Og at ideer som du selv ikke fanger eller følger opp, svever videre til neste mottagelige person. Har du opplevd at en ide du har fått, men ikke gjort noe med plutselig dukker opp i en bok du leser? Det har jeg…

Neil Gaiman sier at ideer kommer fra desperasjon, deadlines og dagdrømmer. Ofte dukker de opp når man gjør noe helt annet. Når man lar tankene vandrer fritt eller ved at man ubevisst fanger opp et bilde, en setning eller en situasjon som trigger en ide. Og som forfatter har man rett og slett trent seg opp til å legge mer merke til det når det skjer og automatisk stille seg spørsmålet: «Hva hvis…?»

Se Neil Gaimans morsomme svar om ideer her.

Øvelse gjør mester

Hemmeligheten synes å være at man må åpne sansene og være mottagelig for ideene som dukker opp. Om de kommer fra en kilde utenfor oss eller fra vår fantastiske hjerne som kan samle og lagre milliarder av informasjonsenheter i det ubevisste, er kanskje uvesentlig så lenge man er åpen for dem.

Noen ganger dukker ideer opp når man leser en bok, ser på nyhetene eller overhører en samtale på bussen og så spinner man videre på det. Ofte kan ideer oppstå ved at man kombinerer to eller tre tilsynelatende uavhengige hendelser eller inntrykk på en ny måte.

Her er et eksempel:
Si at du er ute og går en tur langs veien.
Det er vinteren, og i løpet av natten har snøen falt tungt. Brøytemannskapene har jobbet for fullt og brøytekantene har vokst seg høye langs fortauet der du går. Så ser du en forlatt hanske liggende halvt begravet i snømassene.
De fleste ville nok plukket opp hansken og hengt den opp på en gren slik at eieren kunne finne den igjen. En krimforfatter derimot ville kanskje tenke:
«Hvor er hanskens eier? Hva har skjedd?  Hva om han egentlig ligger begrav i snøfonnen her? Var det uhell? Eller har noen gjemt et lik her slik at det ikke skal dukke opp igjen før snøen smelter?

Litt søkt?

Jada, men det må det gjerne være. Det er nettopp en slik spire man kan jobbe videre med for å se om det fører til en større historie. Tenk «hva om», «tenk hvis», «hvem», «hva» og ikke minst «hvorfor». Og kanskje ender det opp et helt annet sted enn du hadde tenkt da du startet.

Skriv det ned!

Med mindre du er Stephen King, som aldri noterer noe ned og som mener at hvis en ide er god nok, så husker man den uansett – så kan det være lurt å notere ned ideene du får så fort som mulig. Enten du sitter på bussen eller våkner klokka 3 om natten med en briljant ide – ikke tenk at du kommer til å huske det senere, for det gjør du ikke!
Ha alltid en notisbok i nærheten eller bruk en app på mobilen, for eksempel Evernote eller Onenote, og skriv ideene ned med en gang!

Kanskje synes du senere at ideen er skikkelig dårlig, men du kan også finne kimen til noe morsomt og spennende som setter fantasien i sving. Og for å utvikle den, må du være åpen for stadig nye ideer. Prøv ut de forskjellige og se hvilke retninger historien kan ta.

Den neste utfordringen er selvfølgelig å skille mellom hva som er en god og en dårlig ide. Der er nok Stephen King inne på noe – nemlig å ta tiden til hjelp. Pusse på ideen, legg den vekk en stund og la den modnes som et sandkorn i en østers som sakte, men sikkert blir til en perle.

Tips til å få ideer:

Les mye og variert
Se TV-serier
Følg med i aviser, magasiner og nyheter
Øv på å være mer observant – i nærmiljøet og på reise
Smuglytt til samtaler ved nabobordet, på bussen eller jobben
Ta utgangspunkt i et emne du interesserer deg for og gjør research
Lytte til musikk, åpne opp for minnene
Observere mennesker du ser eller møter