Setting er den verdenen der historien utspiller seg. Setting gir kontekst og mening til fortellingen og skaper en stemning som hjelper leseren å visualisere historien mens den utfolder seg. Det skal gi dem en følelse av å forlate sin egen virkelighet og bli en del av den verden du har laget.

Setting er tid, sted og miljø, men også atmosfære. Plottet kan endre karakter utfra hva slags setting du velger. Et mordmysterium endrer karakter utfra om det er satt til en luksusleilighet i Hollywood, en klosterruin på en øde skotsk øy, under den franske revolusjonen eller på den internasjonale romstasjonen.

Finn ut hva som er unikt med settingen din og beskriv det med spesifikke detaljer. Bruk gjerne noen rare og minneverdige beskrivelser som fanger oppmerksomhet og «hooker» leseren. Men hold beskrivelsene kortfattet og bare så detaljert som handlingens fremdrift tillater.

Noen ganger kan settingen være en karakter i seg selv og gi historien personlighet og originalitet. Gotisk fiksjon var den første sjangeren som gjorde dette. Noen ganger kan settingen virke best når den går mot leserens forventinger – som at noe fælt skjer på et barnerom med med myke tepper og Ole Brumm-tapet på veggene. Det kan være mye mer effektfullt enn hvis et drap skjer i en mørk bakgate i New York. Som alle andre karakterer må man kjenne settingen inn og ut for å bringe den til live. Hvis man ikke legger nok arbeid i å lage et solid fundament, kan strukturen til hele historien falle sammen.

10 tips for å skrive setting:

1. Prøv å ikke forstyrre flyten i fortellingen når du skal beskrive settingen. Det er bedre å veve detaljene inn i handlingen.
2. Bruk alle sansene – spesielt lyd og lukt. Hva lukter luften som kommer opp fra T-banestasjonen?
3. Zoom inn – og zoom ut igjen. Det er fort gjort å male det store bildet når man skal skildre et miljø, men prøv å zoome inn på noen få detaljer som leseren bare legger merke til hvis de faktisk er der sammen med karakteren din. Gå deretter tilbake til det store bildet.
4. Beskriv bevegelse i landskapet for å skape mer liv. Vinden som blåser i trærne. En flokk sauer som beveger seg over et jorde.
5. Klima og vær kan brukes som en metafor, men kan også gjøre situasjonen lettere eller vanskeligere for karakterene. Kulde gir f. eks andre utfordringer enn varmt, fuktig vær.
6. Geografi – foregår historien i byen, på landsbygda eller i en ørken? De generelle omgivelsene gir leseren umiddelbar en ramme for historien.
7. Arkitektur – når man beskriver bygninger – gå i detalj! Ikke si at huset var hvitt – beskriv hvordan malingen i ferd med å flasse av rundt vinduene eller at rosebedene foran inngangen er velholdte.
8. Flor og fauna – beskrivelser kan si noe om årstiden og hvor man er. Hvis man beskriver en to meter høy kaktus, skjønner man fort at man ikke er i Nord-Norge…
9. Interiøret i et hus sier noe om personligheten til de som bor der. Tre forskjellige personer kan ha tre forskjellige akvarier – et som er grønt av alger, et som er full av eksotiske fisker, og et hvor det ligger et avkuttet hode…
10. Det er tusen ting vi ser hver dag, men som vi ikke legger merke til. Når du beskriver disse detaljene kan det bidra til å definere et sted. Leseren vil nikke gjenkjennende og bidrar med sine egne minner og fantasi.

Virkelig eller oppdiktet setting?

Man kan enten bruke et virkelig sted eller man kan finne opp et sted selv. Det enkleste er kanskje å bruke sitt eget nærområde hvis det passer til historien. Da er det bare å gå ut og observere og beskrive det man ser. Men det er ikke alltid det passer historien. Eller kanskje kvier man seg for å bruke det som er altfor nært – man blir for opptatt av å få alle detaljene riktig eller man er redd for at mennesker man kjenner skal føle seg truffet. Det er fullt mulig å utforske mer «eksotiske» settinger – som Shanghai eller Galapagosøyene – eller finne opp noe helt annet.

Tips for research av virkelige steder:

1. Du kan reise dit og utforske stedet selv, men det er ikke alltid praktisk eller økonomisk mulig.
2. Du kan snakke med folk som har vært der eller som skal reise dit. Be dem beskrive stedet, ikke bare fysisk, men med lukter, lyder og stemninger
3. Bruk Wikipedia og Google Street View – Ikke bare kan du se hvordan de fysiske omgivelsene er, men du kan se hva slags klær folk på gaten i Teheran bruker, hvilken farge det er på rosene i Hyde Park eller hvilke restauranter som ligger rundt en piazza i Roma.
4. Les de lokale avisene på nett. Finn ut hva som skjer på stedet og hva folk er opptatt av.
5. Les andre bøker/historier som er satt til dette stedet – andre forfattere kan ha plukket opp detaljer du har gått glipp av og du får se det gjennom andres øyne.
6. Bruk lokale beta-lesere – lokalkjente kan plukke ut feil i manus før publisering.
7. Ikke vær redd for å blande litt fiksjon i virkeligheten – du skriver bok, ikke nyhetsartikler.

Tips for å bygge opp fiktive omgivelser:

• Velg en setting passer tonen og tema i historien. Storby versus liten by. Nåtid vsersus fortid. Sørg for å skape liv med lukter, lyder, smaker og følelser.
• Tegn et kart for deg selv for å ha oversikt. Lag et grovkart over de viktigste stedene eller en plantegning av et hus.
• Bli kjent med stedets historie – lag et karakterkort for stedet som for andre karakterer og still spørsmål som: hvor gammelt er stedet, hvilke hemmeligheter har det, hvorfor er dette stedet viktig for handlingen. Ved å gi det personlighet og mening, skapes det atmosfære og muligheter for dramatisering.
• Legg til strukturelle forbindelser. Alle karakterene bør ha et forhold til stedet –basert på kjærlighet, hat, frykt eller likegyldighet – som er gjennomsyret av stedets historie eller karakterens bakgrunnshistorie. Tenk f. eks på Gillian Flynns Sharp objects. Å oppdage koblingene mellom setting, karakterer og fortiden vil gi dybde og dimensjoner til historien – om det ikke blir selve historien.