Ifølge Guinness rekorder er Agatha Christie verdens mestselgende krimforfatter gjennom tidene. Hennes 80 bøker, blant annet om Hercule Poirot og Miss Marple, er solgt i cirka 2 milliarder eksemplarer. Hun er også verdens tredje mest oversatte forfatter, bare slått av William Shakespeare og Bibelen. Hun har dessuten skrevet seks bøker under pseudonymet Mary Westmacott. Agatha Christi døde i 1976 – 85 år gammel. Hun ble adlet av dronning Elizabeth II i 1971.

Det er kanskje en trøst å vite at selv Agatha Christie ble refusert av samtlige forlag da hun skulle utgi sin første bok, en bok hun hadde jobbet fire år med. Selve skriveprosessen var nemlig ikke enkel selv for henne. Hun beskriver den slik: «Det finnes ingen større pine enn skrivingen. Du sitter i et rom, biter i blyanten, ser på skrivemaskinen, vandrer rundt og kaster deg på sofaen, og har bare lyst å gråte».

The secret of getting ahead is getting started

Agatha Christie

Agatha Christie hadde alltid en eller flere notatbøker i nærheten hvor hun skrev ned ideene sine. Hun startet ofte med ideen til en drapsmetode, deretter tenkte hun ut en morder og et motiv. Deretter fant hun opp andre mistenkte og hva som kunne motivere dem. Etter det var det enkelt å lage og plante både spor og falske spor. Hun gikk ofte lange turer for seg selv hvor hun grublet over plottet og sa dialogene høyt for seg selv. Hun studerte også avisene på jakt etter detaljer for det hun kalte «a clever bit of swindling».

Hun observerte folk på restauranter og i selskaper og noterte seg væremåter og utsagn. Men hun mente at det var viktig at man ikke brukte gjenkjennelige mennesker og at forfatteren alltid måtte dikte opp deler av karakteren.

En av grunnene til at Agatha Christie var så produktiv var at hun alltid jobbet på to bøker av gangen.

Her er noen av hennes tanker om skriving fritt etter hennes biografi:

• Svært få mennesker er litterære genier. Se heller på deg selv om en håndverker. Du bør lære deg de tekniske ferdighetene, formens disiplin og så, innenfor dette håndverket, kan du tilføre dine egne kreative ideer.
• Jeg skulle gjerne skrevet som Elizabeth Bowen, Muriel Spark eller Graham Green, men det kan jeg ikke og jeg ønsker ikke å kopiere dem. Jeg har lært at jeg er meg og jeg kan gjøre de tingene jeg kan, men ikke alltid de tingene jeg gjerne vil.
• Den jobben det er å skrive ned historien, hjelper meg å holde meg til poenget. I en detektivhistorie er det viktig å være sparsommelig med ordbruken. Man ønsker ikke å lese den samme tingen om igjen tre eller fire ganger.
• Jeg har aldri hatt et spesielt sted hvor jeg skriver. Jeg trenger bare et stødig bord og en skrivemaskin.
• Når man starter skrivingen, er man i fyr og flamme over ideen, full av håp og selvtillit. Så møter man på problemer, kjører seg fast og mister troen. Når man er ferdig er man helt sikker på at det er helt ubrukelig, men så etter et par måneder begynner man å tenke at det kanskje er brukbart likevel.
• Jeg finner glede i å se gjennom gamle notatbøker og se hva jeg har notert av ideer. Jeg husker ikke lenger hva det gjaldt, men ofte inspirerer det meg til å skrive – ikke akkurat den ideen – men kanskje noe helt annet.
• En av gledene ved å skrive detektivhistorier, er at det er så mange typer å velge mellom. Det er den muntre thrilleren som er en glede å skrive. Så er det den intrikate detektivhistorien med et teknisk krevende plot som krever mye jobb. Og så er det detektivhistorien med en slags lidenskap for å redde de uskyldige. For det er uskyld som er viktig, ikke skyld.
• Skuespill er mye enklere å skrive enn bøker. Man er ikke belemret med alle disse beskrivelsene som gjør at handlingen stopper opp.
• Da jeg gikk fra amatør til profesjonell, tok jeg på meg byrden ved et yrke – det vil si at man må skrive selv om man ikke vil, selv om man ikke liker det man skriver eller ikke skriver veldig bra.
• Det må alltid gå litt tid fra man er ferdig med kreativt arbeid til man kan evaluere det.
• Jeg har lært å ikke si noe om en bok før den er ferdig skrevet. Kritikk etter at den er ferdig er derimot veldig viktig.

Det beste tidspunktet for å planlegge en bok er når man tar oppvasken.

Agatha Christie