For å skrive en engasjerende historie, må man ha troverdige karakterer. Og for å være troverdige, må karakterene beskrives som hele, realistiske mennesker. Forfatteren må kjenne bakgrunnen deres, vite hva som motiverer dem og hvordan de reagerer i ulike situasjoner.

Det er vel og bra å beskrive utseende, hvor de kommer fra og hva slags hobby de har, men det er ikke det som er avgjørende for om leserne blir engasjert i dem. Vi må vite hva som driver dem, hva de ønsker seg, hva de liker, frykter og trenger.

Hvordan skape overbevisende karakterer?

De mest interessante karakterene er de som fremstår som hele mennesker som vi kan kjenne oss igjen i. De kan være solide og konsistente, men likevel i stand til å overraske. For å gjøre karakteren troverdig, må man komme forbi det ytre laget og finne ut hva som motiverer dem. For å få til dette trenger man fire elementer som nesten alltid er vevd sammen:

1. Et behov, ønske, ambisjon eller mål. Vi må vite hva karakteren vil ha og hvorfor han ikke kan få det. Dette skaper konflikt. Jo sterkere ønske er, jo mer interessant blir dramaet.
2. En hemmelighet. Enten en egenskap (alkoholmisbruk, psykisk lidelse) eller en hendelse i fortiden som vil forandre karakterens anseelse dersom den blir kjent. Vis hva karakteren har å miste og hvorfor. Alle har hemmeligheter – derfor kan leseren lett forstå hvordan det påvirker adferden vår og gjør oss redde.
3. En motsetning. La karakteren være både sjenert og uhøflig eller ondskapsfull og morsom. Denne kompleksiteten som ofte dukker opp i situasjoner med stress og konflikt, er det som gjør en person uberegnelig og skaper overraskende oppførsel. Motsetninger avslører ting vi ikke forventet og holder leseren interessert.
4. Sårbarhet. Når karakterer er sårbare eller trenger hjelp, blir vi trukket mot dem. Det er en menneskelig refleks. Denne sårbarheten kan være et resultat av karakterens hemmelighet eller det kan komme fra hvor viktig ønsket eller behovet hans er.

Karaktertyper:

Protagonisten/helten:

Protagonisten er den som bærer historien. Han eller hun er den som foretar Heltens reise, den som blir satt på prøve og som leseren følger og heier på.

Denne karakteren blir utsatt for en rekke prøvelser og vil være den som gjennomgår den største transformasjonen i løpet av fortellingen. Gi ham så mye motstand at han må vokse for å nå sitt mål! Pass på at han ikke bare har heltemodige kvaliteter. Gi ham også menneskelige svakheter, slik at leseren kan identifisere seg med ham, se at han overvinner disse svakhetene og går seirende ut av kampen mot antagonisten.

Antagonisten/skurken:

Hvis antagonisten er svak, får du også en svak og kjedelig konflikt. Med en sterk antagonist får du en intens kamp som kommer til å ha leseren engasjert til siste slutt.

Skurken kan være hvem som helst. Han kan være den hensynsløse mafiabossen, den karismatiske politimannen som skal beskytte deg, storsamfunnet eller dine egne indre demoner. En god antagonist må også ha en bakgrunnshistorie og en motivasjon. Skurken blir virkelig når du gir ham hans egne etiske prinsipper eller spesielle sans for rettferdighet. Så gi ham noe å kjempe for, noe dypt og personlig. Men gi ham også en god egenskap fordi ingen er bare onde.

Bikarakterer:

Utvalget av bikarakterer bør gjenspeile hva hovedkarakteren har bruk for.

En detektiv trenger en venn som har adgang til innside-informasjon, kanskje en politimann, en krimreporter etc. En karakter som er arrogant trenger en karakter som sørger for at han ikke tar seg selv så høytidelig. En hardbarket politimann kan vise flere sider ved seg selv når han har en gravid kone.

Den viktigste bikarakteren i mange historier er sidekicken. Sherlock Holms har Watson. Myron Bolitar fra Harlan Cobens univers har Win. Sidekicken er en viktig motsetning til hovedpersonen. Han setter protagonistens karaktertrekk i sterk belysning – den litt dumme Watson får Holmes til å se smartere ut. Bygg sidekicken utfra hva hovedpersonen trenger.

Protagonisten trenger også en motstander som ikke er antagonisten, Dette er ofte en karakter som driver hovedpersonen til vanvidd, irriterer, legger hindringer i veien og er en plage. Dette kan være en overbeskyttende slektning, en medarbeider som tror han vet alt eller en sjef som er plagsom eller nedlatende. Konflikt er det som gjør at karakterer bli levende og en motstander kan komplisere historien ytterligere for protagonisten. Med en motstander får hovedpersonen sjansen til å krangle, kjempe for sin sak og vise hvor smart han er.

Støttespilleren kan være hvem som helst i hovedpersonens liv – kone, nabo, kollega, mentor osv. En støttende karakter kan bli dratt inn i plottet og havne i moralske dilemmaer. I en serie kommer disse støttekarakterene tilbake i bok etter bok og har egne storylines å følge. Støttekarakterer kommer med sine egne bakgrunnshistorier, så vær nøye på hva du velger, for det er ting må du hanskes med videre.

Mindre karakterer er med for det de gjør og ikke hvem de er. De har blitt tildelt en spesifikk rolle som de dukker opp for å gjøre og så forsvinne de igjen. Her er det ikke nødvendig med noe bakgrunnsinformasjon. Et navn, et par detaljer og litt action og dialog er nok til at de gjør jobben sin.

Statister er der for å gjøre scenen autentisk. De kan være der for å si noe om omgivelsene i en scene, for eksempel når karakteren er ute i byen møter han forgjengere, joggere, en taxisjåfør osv. Disse trenger ikke mer enn en setning eller to, trenger ikke navn, og bare en touch av beskrivelse er nok.