Krimsjangeren består av en rekke undersjangere som alle har sine særtrekk og leserforventninger. Før man begynner å skrive på den store romanen, kan det være lurt å sette seg inn i disse. Den beste måten å lære seg kjennetegnene på, er å lese mye i den sjangeren man selv ønsker å skrive. Her er noen hovedtrekk:

• Klassisk detektivroman – en gåte skal løses etter at forbrytelsen har funnet sted, saken etterforskes (gjerne av en (amatør)detektiv f. eks Varg Veum), man finner løsningen og den skyldige får sin straff. Denne undersjangeren kan igjen deles i:
  • Whodunnit – den vanligste formen for detektivkrim er en kompleks, plotdrevet fortelling hvor leseren får en rekke spor som gjøre det mulig å tenke seg til hvem gjerningsmannen er (Sherlock Holmes og Raymond Chandler).
  • Locked room mystery – en type whodunnit med ekstra vanskelige omstendigheter som f.eks i et avlåst rom eller en isolert øy med bare et fåtall mulige gjerningspersoner (Agatha Christie).
  • Kosekrim – en amatørdetektiv, vanligvis i et småbymiljø, her er det mindre blod og mer humor (Lene Lauritsen Kjølner)
• Hardkokt detektivroman – mer realistisk, tøffere (by-)miljø, mer voldelig – eks gjengmiljø eller organisert kriminalitet (Jens Lapidus).
• Politikrim – flere etterforskere eller polititeam, mer fokus på polititeknisk etterforskning og analyse av spor (Jørn Lier Horst)
• Advokatkrim – etter at forbrytelsen er skjedd og den nøstes opp under en rettsak (Chris Tvedt og John Grisham)
• Spionroman – spenning på internasjonalt plan, politikk og større samfunnsspørsmål (John Le Carre)
• Thriller – hovedpersonen skal forhindre at forbrytelsen skjer, mer action og høyere tempo, forfølgelse og en kamp på liv og død (Jason Bourne-bøkene)
• Psykologisk thriller – mindre action enn vanlig thriller, mer uhygge og fokus på karakterenes indre liv (Patricia Highsmith og Gillian Flynn)
• Gotisk krim – mystikk, overnaturlige fenomener, grøss og galskap. Gotisk krim tar for seg tilværelsens gode og onde krefter. (Edgar Allan Poe og Stephen King).
• Nordisk noir – realistisk, mørk og dyster stemning, ofte mer voldelig (fra Henning Mankell til Jo Nesbø).
• Domestic noir – foregår innenfor husets fire vegger, nære relasjoner, mørkt og voldelig, ofte lik psykologisk thriller (Paula Hawkins og Aramita Hall).
• Historisk krim – forbrytelsen skjer i en annen tidsepoke og krever mye research (Kurt Aust og CJ Sansom)
• Forbryterkrim – sett fra forbryterens ståsted, gjerne planlegging og gjennomføring av en forbrytelse (eks Papirhuset på Netflix).